Språklinjer

På 1800-tallet var språklinjen påvirket av to språklinjer. Den reformatoriske og den revolusjonerende språklinjen.

 Den reformatoriske blir også kalt for fornorskningslinjen. Det var en prosess og en ide om at norske ord sakte skulle innføres inn i det danske skriftspråket. Enkelt sagt, så skulle man fornorske det danske skriftspråket, og det gjennom norvagisme. Hele denne prosessen endte med det vi idag kaller for bokmål. En mann som var viktig i denne prosessen var vår egen Knut Knudsen.

Den revolusjonerende språklinjen ble også kalt for målreisningslinjen. Her ønsket man å gå videre fra det språket som vi selv hadde utviklet og skape et nytt skriftspråk. Som grunnlag for dette skriftspråket skulle de forskjellige dialektene ligge. Dette ble kalt for den revolusjonerende språklinjen fordi denne løsningen brøt ut fra den danske språklinjen. Resultatet av dette ble det vi kaller for nynorsk. Ivar Aasen som vi alle kjenner til stod for at dette prosjektet kom i mål. 

Kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen 

Kilde2:http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

Ordsky, 1800-1870

Aktantmodellen

Aktantmodellen er i hovedsak en analysemodell for tolkning av eventyr og andre litterære tekster. I en aktantmodell jobber man gjerne med følgende roller: giver/avsender, objekt, mottaker, subjekt, hjelper og motstander og prosjekt.

Jeg har valgt eventyret om Espen Askeladd og de gode hjelperne som jeg skal analysere ved hjelp av 

aktantmodellen.

Den som driver fortellingen er gjerne subjektet. Og subjektet har vanligvis et mål eller et prosjekt. Det er da naturlig og plassere Espen som subjektet siden det er han vi følger hele eventyret. Målet som subjektet har (Espen) blir kalt for objekt. I dette eventyret er prinsessa og halve kongeriket objektet siden det er det Espen skal nå. I aktantmodellen er det en linje mellom subjektet og objektet. Den linjen blir kalt for prosjektakse. I et eventyr er det ofte hjelpere. Og dette eventyret er ikke et unntak. Espen har mange hjelpere som hjelper han i å nå målet sitt. De blir plassert i rollen som hjelper. Motstanderen er den som prøver å skape hindringer og stoppe subjektet i å nå målet sitt. I dette eventyret er motstanderen kongen. Han gjør alt for å stoppe Espen. Aksen med hjelper, subjekt og motstander blir derfor kalt konfliktakse. Kongen er personen som sitter på prinsessen og halve kongeriket. Altså det subjektet eller Espen vil få. Derfor fungerer kongen som en avsender og Espen som mottaker. På denne såkalte transportaksen finner vi også objektet (prinsessa), transportaksen er derfor der prosessen hvor Espen prøver å nå målet sitt og gjennomføre oppgavene sine forgår.

Blogglogg

Karen og jeg har et prosjekt der vi skal fortelle om en problemstilling i en bestemt serie. Serien vi da har valgt er One Tree Hill. Det er en amerikansk dramaserie som gikk over 9 sesonger. Problemstillingen vi da har valgt er forholdet mellom far og sønn.

Klassisismen vs Romantikken

Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden. På 1700 tallet. I romantikken var lyrikk den sentrale sjangeren og det ble brukt mange symboler, bilder og andre poetiske virkemidler. Det som sto sentralt i klassisismen var klarhet og fornuft. Klassisismen var også mye inspirert av kunsten og litteraturen fra antikken. Men i romantikken var det andre ting som var viktige. Her var det følelser, smerte og lengsel som sto sentralt. Romantikken herjet på 1800 tallet, men det er vanskelig å si når perioden var over.

Om man skal sette de to opp mot hverandre er det noen likheter. Men det er desto flere motsetninger. Seinklassisismen har likhetstrekk med romantikken. Alt fra syn på forhold mellom mennesker, syn på naturen og tradisjoner er ulikt for de to epokene.

Klassisistisk arkitektur

Henrik Wergeland, høyreromantiker/universalromantiker.

Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen

Det er typisk norsk å være god!

Engelsk har lenge påvirket det norske språk. De fleste kan kommunisere på engelsk. Det er og et veldig internasjonalt språk.  Flere og flere velger å bruke engelske ord i stedet for norske. Og mange frykter at det engelske språk til slutt skal ta over for vårt eget språk.

Det engelske språk vil nok ikke ta over for det norske språk. Og om det gjør det en gang, vil det nok være veldig lenge til. Det norske folk kommer aldri til å tillate seg å bytte språk. Nordmenn er stolte av å ha et eget språk. For meg er det å ha et eget språk veldig viktig. Det har et særpreg. Og jeg er nok ikke den eneste som tenker slik. Men det at vi bruker engelske ord av og til er ikke noe problem. Og at vi kan engelske og andre fremmedspråk er jo veldig positivt. Da kan man enklere kommunisere med andre land. Dette får vi jo absolutt bruk for i mange sammenhenger. For eksempel i internasjonal handel, politikk osv. Om man hadde byttet språk så ville man ikke vært ordentlig norsk. Og vi vil jo selvfølgelig være norsk!

Klassisismen

Klassisisme er en periode på 1700 tallet. Den blir også gjerne betegnet som nyklassisismen. Det er en periode i kunst, arkitektur og litteratur. Klassisismen er fra den engelske revolusjonen i 1688 til 1789 i den franske revolusjon. Begrepet neoklassisisme eller nyklassisisme blir også brukt om en musikalsk stilretning i mellomkrigstiden.

 Noe som står sentralt for klassisismen er troen på fornuften. Også naturvitenskapen viktig for denne perioden. Det ble mer snakk om sanser og følelser, og svar på spørsmål uten å bruke religion.

De franske filosofene Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente. De kalte seg for opplysningsmenn. De støttet seg på naturvitenskapen og la vekt på erfaring og fornuft. Det ble lagt mer vekt på sanser og følelser, og de fant forklaringer på ting uten at det var bundet opp mot noen Gud.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen

Bilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:David-Oath_of_the_Horatii-1784.jpg